Pause på denne tøtta her, ja


Fra venstre: Line, Ida og meg ;)
SisselSeyra.blogg.no









.jpg)








Er det ikke litt rart at når du er liten er de voksne så ''utrolig voksne'' og du ser på en måte opp til de uansett..? Som 6åring syntes jeg 18åringer var halvveis i livet, og som 8åring syntes jeg alle 16åringer nærmest var ferdig utdannet. Som liten så jeg til og med opp til de som bare var ett år eldre enn meg. De var store og voksne i mine øyne. Noe som også er rart er at de som var like gamle som meg så jeg ikke forskjell på, i den forstand at selv om de kunne være nesten 10 mnd eldre enn meg, gjorde ikke det noe bare vi var født samme året. Slik er det litt fortsatt. Men jeg har begynte å merke en liten forandring..
Ettersom jeg nærmer meg midten av tenårene, kan jeg vel si at de ''voksne'' har begynt å behandle meg annerledes. Jeg blir ikke snakket til som et barn lengre og heller ikke behandlet som et. Mamma har beveget seg i den retningen, sakte men sikkert, de siste to årene. Det er utrolig befriende, og akkurat det jeg ønsker. Ikke at det var poenget med innlegget.
Det var den dagen vi skulle få se igjen Unika, at jeg kunne sette fingeren på hvordan omgivelsene hadde forandret seg. Den nye eiern inviterte oss til å spise middag med dem. Vi takket ja, og under middagen merket jeg hvordan han snakket til meg. Som en voksen. Og jeg merket i hvilket lys jeg så han i. Som en ''like'', hvis jeg kan bruke det uttrykket. Jeg nevnte at jeg så opp til de som bare var ett år eldre enn meg? Vel, ikke så mye nå lengre. Ikke bare begynte jeg å se på mannen som i min ''aldersgruppe'' altså ''de voksnes verden'', jeg syntes nesten han var litt 'barnslig'.

Det er jo litt rart at som barn synes man kun ens kull er som en selv, men allerede i tenårene føler man at en mann på 40år er like ''intelligent'' som en selv på mange områder.
Denne overgangen er litt merkelig, men har ikke vist seg som negativ. Enda i alle fall:)
Jeg var i byen i dag (Thomas skal ha regulering) og som vanlig klarte jeg bare ikke holde fingrene fra fatet. (Med andre ord: jeg har kjøpt no'.. IGJEN) Men jeg var bare nødt til å ta meg råd til denne skinnjakken ( jeg har letet etter en på tilbud siden i fjor). Den var på 50% avslag og til 250kr! :D Så nå har jeg bare 100kr å bruke i Danmark.. Back to skratch, that is.. :S
Her er den :) Solgt og betalt på Cubus.


Må bare beklage min 'gravide' mage:S
Uansett...
Akkurat nå ser jeg på Max Manus med bruttern (mot min vilje, vel og merke). Jeg har sett den èn gang før, og det har ikke han ettersom det var 15års aldersgrense på kinoen. Sukk...
Vel vi snakkes:)
PS: Kameraet mitt overrasket med å hoste opp noen gnister, for så å bli i perfekt stand igjen:D Me happy! X-D

































Snakk om humørsvingninger...